ARKITEKTUREN FRA ANTIKKEN

Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk. Det er først og fremst den arkitekturen fra den greske antikken vi så etter.

Gresk antikk

Den greske arkitekturen fra antikken forbindes mest med templer, der taket blir holdt oppe av søyler. Herfra kommer de tre vanlige søyleordnene: Dorisk, jonisk og Korintisk.  

Dorisk søyle: De doriske søylene har ingen base og er plassert direkte på stylobaten. De er ganske korte og er tykkest på midten. Søylene er utstyrt med vertikale skarpe riller, som regel 20 stk. Øverst på søylen finner vi kapitelet.

Jonisk søyle: Søylene har en base nederst, og er høyere og slankere enn de doriske. Kapitelet har spiralformede volutter og frisen består av et sammenhengende billedfelt.

Korintisk søyle: Dette er egentlig bare en variant av den joniske, og den eneste forskjellen er utformingen av kapitelet. Grekerne brukte den korintiske varianten forsiktig, og da i mindre betydningfulle bygg.

Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk. Det er først og fremst den arkitekturen fra den greske antikken vi så etter. Gresk antikk Den greske arkitekturen fra antikken forbindes mest med templer, der taket blir holdt oppe av søyler. Herfra kommer de tre vanlige søyleordnene: Dorisk, jonisk og Korintisk. Den greske arkitekturen gjenspeiler i stor grad tidsholdningen «frihet og individualisme». Ikke bare bygningene, men også byene og landskapet ble oppfattet som frie selvstendige individer. Fristilling: Bygningene lå fritt i forhold til hverandre. Dette fordi de mente at naturen varev samling av egne individer/guder som menneskene skulle respektere. Et bygg skulle altså ta hensyn til landskapet og det som ellers vokste i naturen. Men selv om bygningene lå mer tilfeldig plassert skulle bygningene være symmetriske for å vise menneskers sans for orden. Funksjon: Templet, teateret og boligen hadde forskjellig funksjon - de var selvstendige individer.  For grekerne var det viktig at denne forskjellen kom til syne i selve utformingen av bygget. Templet fikk derfor en annen utforming enn teateret, rådhuset osv. Men hver bygningsdel skulle også vise hvilken funksjon den hadde. En søyle skulle f.eks. vise at den hadde en lastbærende funksjon.  Åpenhet: Grekerne dyrket åpenhet og frihet. Et bygg skulle oppfattes åpent og fritt og være tilgjengelig for alle. For å få fram denne åpenheten unngikk greske arkitekter den massive «lukkete» ytterveggen. I stedet brukte de søyler og bjelker for å gjøre alt mer åpent. Så, veldig åpenbart er det at det hele tiden handlet om at det skulle være åpent og at det skulle ta hensyn til natur, landskap og omgivelser.

TØNSBERG

Man kan absolutt si at arkitektur fra antikken preger bybilde i Tønsberg. Detter er ikke noe man nødvendigvis legger merke til, dersom man ikke ser etter det. Derfor er jeg usikker på om det er mer tilfeldig enn planlagt. Sølene er (som du ser på bildene) oftest pedimenter, der de står som en dør- eller vinduskarm.

 Men ser vi til større byer som Oslo (slottet) og til og med Washington DC (Det Hvite Hus) kan vi se arkitekturen fra antikken, og da spesielt søylene, enda mer fremtredende. I Tønsberg er søylene brukt mer som detaljer rundt vinduer og dører, mens søylene på både slottet og Det Hvite Hus er karakteristiske for bygningene

.

Jeg tror søyler fortsatt blir  brukt mye fordi de kan oppfattes som massive og mektige. Som barn forbandt jeg ofte søyler med rikmannsboliger. De forteller ofte om en slags makt. Dette kan være fordi vi i dag ser de på viktige bygninger som Det Hvite Hus, altså at de har fått den “statusen” for det de blir brukt til nå. 

pediment med Korintiske kjennetegn.

Pediment med volutter

Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk. Det er først og fremst den arkitekturen fra den greske antikken vi så etter. Gresk antikk Den greske arkitekturen fra antikken forbindes mest med templer, der taket blir holdt oppe av søyler. Herfra kommer de tre vanlige søyleordnene: Dorisk, jonisk og Korintisk. Den greske arkitekturen gjenspeiler i stor grad tidsholdningen «frihet og individualisme». Ikke bare bygningene, men også byene og landskapet ble oppfattet som frie selvstendige individer. Fristilling: Bygningene lå fritt i forhold til hverandre. Dette fordi de mente at naturen varev samling av egne individer/guder som menneskene skulle respektere. Et bygg skulle altså ta hensyn til landskapet og det som ellers vokste i naturen. Men selv om bygningene lå mer tilfeldig plassert skulle bygningene være symmetriske for å vise menneskers sans for orden. Funksjon: Templet, teateret og boligen hadde forskjellig funksjon - de var selvstendige individer.  For grekerne var det viktig at denne forskjellen kom til syne i selve utformingen av bygget. Templet fikk derfor en annen utforming enn teateret, rådhuset osv. Men hver bygningsdel skulle også vise hvilken funksjon den hadde. En søyle skulle f.eks. vise at den hadde en lastbærende funksjon.  Åpenhet: Grekerne dyrket åpenhet og frihet. Et bygg skulle oppfattes åpent og fritt og være tilgjengelig for alle. For å få fram denne åpenheten unngikk greske arkitekter den massive «lukkete» ytterveggen. I stedet brukte de søyler og bjelker for å gjøre alt mer åpent. Så, veldig åpenbart er det at det hele tiden handlet om at det skulle være åpent og at det skulle ta hensyn til natur, landskap og omgivelser.

Antikken er en tidsperiode i gresk og romersk historie, ca. 700 f.Kr. til 500 e.Kr.. Antikken inndeles i gresk antikk og romersk antikk. Det er først og fremst den arkitekturen fra den greske antikken vi så etter.

Gresk antikk

Den greske arkitekturen fra antikken forbindes mest med templer, der taket blir holdt oppe av søyler. Herfra kommer de tre vanlige søyleordnene: Dorisk, jonisk og Korintisk. Den greske arkitekturen gjenspeiler i stor grad tidsholdningen «frihet og individualisme». Ikke bare bygningene, men også byene og landskapet ble oppfattet som frie selvstendige individer.

Fristilling: Bygningene lå fritt i forhold til hverandre. Dette fordi de mente at naturen varev samling av egne individer/guder som menneskene skulle respektere. Et bygg skulle altså ta hensyn til landskapet og det som ellers vokste i naturen. Men selv om bygningene lå mer tilfeldig plassert skulle bygningene være symmetriske for å vise menneskers sans for orden.

Funksjon: Templet, teateret og boligen hadde forskjellig funksjon - de var selvstendige individer.  For grekerne var det viktig at denne forskjellen kom til syne i selve utformingen av bygget. Templet fikk derfor en annen utforming enn teateret, rådhuset osv. Men hver bygningsdel skulle også vise hvilken funksjon den hadde. En søyle skulle f.eks. vise at den hadde en lastbærende funksjon. 

Åpenhet: Grekerne dyrket åpenhet og frihet. Et bygg skulle oppfattes åpent og fritt og være tilgjengelig for alle. For å få fram denne åpenheten unngikk greske arkitekter den massive «lukkete» ytterveggen. I stedet brukte de søyler og bjelker for å gjøre alt mer åpent.

Så, veldig åpenbart er det at det hele tiden handlet om at det skulle være åpent og at det skulle ta hensyn til natur, landskap og omgivelser.

Et prakt eksempel på en jonisk søyle med volutter og kanelurer.

Pilaster, med pediment men uten relieff.